Obs! ny dato: 9. - 11. oktober 2020

Økologisk landbruk i lys av Økologisk Økonomi

v/ Jostein Hertwig og Ove Jakobsen

Økologisk økonomi representerer grunnleggende endringer på flere områder i forhold til dagens kapitalistiske økonomi. Den viktigste forskjellen er et skifte fra en mekanisk til en organisk virkelighetsforståelse. På systemnivå innebærer det en endring fra atomistisk konkurranse til samarbeidende nettverk. På individnivå blir ideen om det økonomiske menneske som en egosentrisk nyttemaksimerer erstattet med et økologisk menneske som ser seg selv som integrert i kultur og natur. For næringslivet betyr de nevnte endringene at de må gå fra strategisk tenkning, der målet er å lage planer for å vinne over konkurrentene, til å samarbeide om løsninger for det felles beste (partnership approach). Her er vi også direkte inne i kjernen for økologisk landbruk. Dette handler om et mangfold av planter, dyr og naturtyper og at vi rett og slett begynner å samarbeide med naturens kretsløp. Økologisk landbruk bygger også på et helhetssyn fra jord til bord. Vi må sørge for at det er nok næringsriktig mat til alle. Vi må derfor dele på de ressursene vi har, dyrke så mye som mulig lokalt og ellers høste av naturens overskudd. Vi kan ikke importere mat fra andre land der denne produksjonen ødelegger naturgrunnlaget. Vi må også tilpasse det vi spiser til det som kan produseres på en bærekraftig måte og med god dyrevelferd. Vi må helt klart se på konsekvensene av det høye kjøttforbruket vi har i vestlige mattradisjoner og at feilernæring og overvekt er en stor og økende utfordring.

Økologisk landbruk er ikke å gå tilbake til slik det var i gamle dager. Vi må selvfølgelig hente verdifull visdom fra tidligere tider, men det moderne økologiske landbruket er en dynamisk prosess hvor vi stadig må søke kunnskap om de livgivende sammenhengene i naturen og hvor vi som mennesker er medskapende. Det finnes heldigvis mange praktiske eksempler på slike fremtidsrettede økologiske landbruk, både her i Norge og internasjonalt. Vi har kretsløpslandbruk, regenerativt landbruk, permakultur og mange andre. Dette er også satt i en en større sosial sammenheng som for eksempel Øko- Regioner i Italia og Portugal hvor flere kommuner har gått sammen i nettverk og ALGOA ( Asian Local Governments for Organic Agriculture) og mange Økolandsbyer.

Økologisk produksjon av mat har en sentral posisjon innenfor en økologisk økonomi som ikke overskrider naturens tålegrenser og som sørger for at alle mennesker får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med andre ord en økonomi som skaper fred mellom mennesker og natur, mellom mennesker og i det enkelte mennesket.

Økologiske landsbyer   

v/ Kristian Flo

En innføring i noen av de sentrale ideene som ligger til grunn for utvikling av økolandsbyer.

Det gjelder først og fremst å skape bærekraftige enheter hvor mennesker kan bo, arbeide og tilbringe mesteparten av fritiden. Stor grad av selvforsyning på de fleste områder slik som mat, klær og energi, er også av stor betydning for å skape et minst mulig økologisk fotavtrykk.

Øko-landsbyer kan organiseres både i urbane og rurale områder. Når flere går sammen for å løse de oppgavene som skal til for å skape et godt leveområde for dem selv og miljøet, er dette lettere enn hver for seg, eller for bare en enkelt familie. Tradisjonelt har mennesker levd i grupper av ulike størrelser. Studier har vist at grupper på fra 50 til 100 mennesker kan være ideelle i slike sammenhenger.

 En felles global innsats i riktig retning vil kunne forbedre våre utsikter til å redde klodens klima og miljø. Bedre organisering, omtanke for naturen, mer samarbeid og rettferdig fordeling i stedet for konkurranse, er blant økolandsbyenes viktigste løsningsforslag.

Massemedias rolle i transformasjonen mot en bærekraftig fremtid. 

v/ David Beake (Foredraget vil være på engelsk)

Penger er makt, lover er makt, men kontroll, manipulasjon og formidling av informasjon er den viktigste kilden til makt i dagens samfunn. Når vi slår på Internett, radio, TV eller leser en avis, så er det noen som har bestemt hva vi skal se, og hva vi ikke får se.

 For øyeblikket har vi et mediaoligopol - dominert av noen få bedrifter - som har utviklet seg ved at de store aktørene kjøper opp mindre konkurrenter. Medias integritet er sterkt redusert, og medias oppgave som kritisk faktor i et demokratisk samfunn er truet. Spørsmålet er om media tjener interessen til folk eller om de i stedet er begynt å tjene på folk? Informasjon gjennom manipulerende reklame, for eksempel fra de store næringsmiddel konsernene, påvirker våre kostvaner, og har dermed stor innvirkning på folkehelsen, Ting må endres - og vil endres, men bottom-up, ikke top-down. Dette er bare en kort oversikt av det David Beake vil illustrere gjennom en rekke videoer, diagrammer og sitater i sitt foredrag.