Økonomi og økokrise, 

sammenhenger og løsninger

 

Omtale av de enkelte tema som tas opp: 

Ove Jakobsen:  Økologisk økonomi – Hva og hvorfor?

En FN-rapport fra 2019 slår fast at «markedskreftene dreper planeten».

Fra det faktum at et vekstbasert konkurransesamfunn er årsak til miljøproblemene, økende ulikheter og skjev maktfordeling trekker Ove Jakobsen den konklusjon at vi må finne løsninger andre steder enn i det rådende økonomiske systemet. Han viser hvordan en annerledes, en økologisk økonomi kan stå i harmoni med prinsippene i økosystemene og hvordan samhandling og dialog kan stabilisere samfunnet for å føre til det bedre liv vi alle ønsker. Det gjelder å våge utopien!



Ove Jakobsen: Livskraftige samfunn i harmoni med naturen 

Vivi Storsletten: Dialog, kreativitet og samfunnsutvikling 

Dialog er en integrert del i livskraftige samfunn og et avgjørende element i aktivt nærdemokrati. Dialog knytter menneskene sammen med hverandre, med kulturen og med naturen. Dialog bidrar til å skape engasjement blant befolkningen og er en metode for å komme frem til gode løsninger på konkrete utfordringer. Dialog kan beskrives som en strøm av utsagn som bidrar til ny forståelse som skaper et helhetlig bilde av virkeligheten, og som dermed gir grunnlag for kreativ utvikling i samfunnet. Dialogiske prosesser gir åpning mot det ukjente, utvider i stedet for å begrense, inkluderer heller enn å splitte opp og legger grunnlag for synergieffekter. Forutsetningen for dialogisk kommunikasjon er at deltakerne er åpne og er villige til å lytte aktivt til ulike perspektiver for å komme frem til en felles forståelse som overskrider den enkeltes innsikt.

Innlegget vil knyttes mot praktiske eksempler og erfaringer der tilrettelegging for enkeltmenneskers deltagelse og engasjement i dialogiske prosesser skaper energi og retning i samfunnsutviklingen

Vivi Storsletten:  Open Space: Hvordan skape lokalsamfunn som folk vil bo og leve i 


Anja Askeland:  Er tiden inne for grunnlønn?

Grunnlønn eller borgerlønn er en universell, individuell og ubetinget inntekt, den skal være høy nok til å gi hver og en av oss et verdig liv, uavhengig av arbeidsstatus.  Universell betyr at alle, uansett alder, opphav, bosted, yrke og andre forutsetninger vil ha rett til denne grunnleggende inntekten. I stor grad ser løsningen på statsborgerskap og alder som eneste mulige kriterie for å motta borgerlønn.  Individuell betyr at alle har rett til en borgerlønn på individuell basis, siden dette er den eneste måten å sikre privatliv og hindre kontroll over andre individer. En borgerlønn vil være uavhengig av eksteskapsstatus, samboerskap eller husholdkonfigurasjon, eller inntekt og formuen til husholdet eller familiemedlemmer.  Ubetinget betyr at det er en menneskerettighet og ikke skal avhenge av noen forhåndsbetingelser, om det er krav til arbeid, siviltjeneste eller å måtte oppføre seg etter tradisjonelle kjønnsroller. Ei heller vil den være begrenset av inntekt, sparepenger eller eiendom.  Høy nok betyr at beløpet skal være høyt nok til å gi en rimelig levestandard, og som møter samfunnets sosiale og kulturelle standarder. Den skal motvirke materiell fattigdom, og gi mulighet til å delta i samfunnet og leve et verdig liv.

Forklaringen av borgerlønn er hentet fra BIENs norske nettsted, hvor du vil finne mye mer om temaet: http://www.borgerlonn.no/sporsmal-om-borgerlonn/

Terje Bongard:  Representativt Inngruppe-Demokrati (RID)  en samfunnsorganisering som muliggjør stabilisering av konflikter, forbruk og økosystemer

Kjerneproblemet i dag er at symbolverdier (kapital, penger, verdipapirer) er frikoblet fra realverdier. Vekst i symbolverdiene forbruker realverdiene, og er samtidig drivkraften i kapitalismen. Earth overshoot day er et eksempel på et mål på effekten av denne mekanismen. Menneskeatferd i store grupper legger premissene for at dette kan fortsette, og bringe oss ut i svært alvorlige kriser. Samtidig har vi evolvert atferd som gir grunnlag for sosial kontroll i mindre grupper. Slike inngrupper kan organisere store samfunn ved å benytte kjente demokratiske mekanismer. Bongard vil presentere bakgrunnen for menneskets pådriv og følelser, og vise hvordan vi kan benytte oss av dette til å kontrollere produksjon og forbruk i et inngruppedemokrati. RID-modellen ønsker å utfordre alle politiske partier, og konkret presentere et alternativ som har potensiale til å samle store deler av det politiske spekteret.