13 - 15. mars 2020:

Nåtidens barn - fremtidens håp!

Hvordan kan vi forberede og utruste den oppvoksende generasjon til fremtidens utfordringer?

CP-Just-Beginning_0

Hvordan kan vi inspirere våre barn til å mestre sine liv og finne løsninger til fellesskapets beste - i selvstendighet og samarbeid? Informasjonstrykket i hverdagen kan lett føre til frykt, fremmedgjøring, og avhengighet. Sammen vil vi utforske mulighetene for å stimulere den oppvoksende generasjon til å finne handlingskraft, kreativitet og mangfoldige løsninger på morgendagens utfordringer. Hvilke erfaringer og verdier vil vi formidle?

 
Hvordan kan skolen i dag gi håp, mot og handlekraft?

Ved Frode Barkved, som omtaler sitt foredrag slik: 

«Ordet håp har blitt problematisert og også til dels diskreditert. Dette har ikke minst kommet til uttrykk i forhold til vår tids store miljøkrise, og spesielt fra unge stemmer som krever handling og ikke vil bli avspist med tomt snakk om håp.

Verbet å håpe er av usikker opprinnelse. I gammel-germansk er ordet for håp wénian som har blitt til det norske vente. Å håpe er også beslektet med å hoppe, i betydning å hoppe av forventning (på svensk heter håp hopp). Altså to sider av ordet håp; vente og hoppe.

Vente, har noe ubevegelig over seg og kan i verste fall føre til stagnasjon og tilpasning. Håp forstått på denne måten blir da til en slags bedøvelse og leder til at man stadig utsetter nødvendig handling. I relieff til vår tids største utfordring: trusselen mot jordens livsformer og miljø, vil et slikt vente-håp hjelpe oss lite.

Håp forstått som hopp har noe bevegelig i seg; å hoppe i det, sier vi gjerne når vi bare må foreta oss noe. Håpet kan forstås som en underliggende drivkraft i oss som gjør at vi kan møte utfordringer – store og små – med handling. Da blir håpet mer enn en abstraksjon, mer enn bedøvelse som gjør ventetiden mer utholdelig. Håp blir en kraftfaktor i den menneskelige konstitusjon. Det blir et helt uunnværlig drivstoff for mot og handlekraft.

Spørsmålet blir hvordan pedagogikken kan virke befordrende for dette. Hvilke sider av det oppvoksende mennesket må tiltales, når må de tiltales, og på hvilken måte? Som inngang til dette grunnleggende pedagogiske spørsmålet finnes det ulike tilnærminger, eksempelvis en økonomisk-teknologisk posisjon versus en humanistisk posisjon. I foredraget vil jeg vil tematisere dette og gi et bidrag til hvordan pedagogikk kan styrke menneskets evne til å gå inn i sin tids utfordringer, - utfordringer vi ikke kan forestille oss store nok.»

 
Digital fremmedgjøring
Ved Einar Duenger Bøhn, som omtaler sitt foredrag slik: 
«Mange snakker om hvordan samfunnet skal digitaliseres, men få snakker om hvorfor samfunnet skal digitaliseres.  Hva er egentlig digitalisering?  Hva gjør digitaliseringen med oss?  Med utgangspunkt i dagens bruk av smarttelefoner, ønsker jeg å diskutere et begrep om digital fremmedgjøring, som innebærer at digitaliseringsprosesser fjerner oss mennesker fra oss selv.» 
 
 
Fra ord til handling – ungt engasjement

ved Synnøve Kvamme

 

Vitaleurytmi

Ved Marianne Tvedt, som introduserer temaet slik:

Tilstedeværelse og genuin interesse for medmennesker er en forutsetning for å skape gode relasjoner og tilknytninger, ikke minst i forhold til barn. Voksne som er åpne, varme og virksomme i barnets nære omgivelse, legger grobunn for en livsviktig drivkraft i barnet; håp.

Gjennom øvelser i et dynamisk kraftfelt av språk og bevegelse, kan vitaleurytmien stimulere vår oppmerksomhet på så vel seg selv som andre, og erfare vitalitet, varme, flyt, ro og kraft